Sagt og skrevet

Kapellet i Olavsundet – i betong
Av Britt Pedersen Göteborg/Ny Hellesund

(Fædrelandsvennen 8/11 00)I en velformet språkdrakt legger Haakon Smedsvik Hanssen fram synspunktene sine om Kapellet i Olavsundet, Ny Hellesund (27/10). Det er ikke grenser for hva dette byggverket tegnet av Sverre Fehn vil kunne tilføre Søgne. "Kanskje kan deler av Dantes store drama bringes inn i Kapelløyas nye dramaturgiske utforming", kriver Smedsvik Hanssen. Du store verden! Nåja, Niels Torp er vel så navngjeten, vil jeg tro. Prisbelønt bl.a for den nye busstasjonen i Gøteborg. Torp skaper også i betong.

Både Smedsvik Hanssen og Ole Johan Sverdrup (30/10) er nesten nesegruse i sin beundring over idéen om å markere tusenårsskiftet med et kapell i Olavsundet og Fehns utkast til dette. Hva er det forresten som gjør den aldrende arkitekten så spesielt egnet til å ivareta og uttrykke "Stedets Ånd"? Jeg vil tro vi er ganske mange som synes at en firkant i betong harmonerer dårlig med byggeskikk og byggetradisjoner på Sørlandet. Jeg lurer på om ikke Lajla Elefskaas i sitt innlegg (27/10) gir uttrykk for det mange i den tyste allmennhet tenker: Hvem ønsker et slikt kirkehus i Olavsundet? Selv om det er fylket som betaler? Hadde det ikke funnets andre og mer lempelige måter å markere overgangen til et nytt årtusen på ? Prosjekter som lettere ville kunne slå rot i de brede lag av folket og ikke bare i en liten kulturelite? Kapellet inngår i prosjektet Genius Loci som jeg synes balanserer på grensen til vestimenta nova imperatoris. Lajla Elefskaas gjør rett i å minne oss på H.C. Andersens eventyr om keiserens nye klær. Men hvis det nå viser seg at det blir politisk flertall i Søgne for å markere tusenårsskiftet med å bygge et kapell i Olavsundet, foreslår jeg følgende:

Utlys en arkitektkonkurranse, men la den få to begrensninger:

1. De som ønsker å delta må være under 35 år og ha røtter i landsdelen. Jeg kjenner flere unge arkitekter som har et nært forhold til Ny Hellesund.

2. Kapellet skal bygges i naturstein og tre slik at det faller naturlig inn i landskapet.

En komité hvor Søgneungdom og den tyste allmennheten i bygda er godt representert, velger ut fem forslag som folk i kommunen får stemme over. Sverre Fehns kapell skjenkes av Søgne kommune med økonomisk støtte fra Agderfylkene, til Fredsprosessen i Midtøsten. Bygges som et fredshus for israeler og palestiner på Vestbanken, i det nordlige Galilea eller på Ghazastripen. Der vil hans kapell harmonere bedre med omgivelsene enn ute i Ny Hellesund.

DEN UNIKE MULIGHET I OLAVSSUNDET
Av Harald Olsen, direktør ved Kunsthøgskolen i Oslo

Søgne er vel den kommunen i landet som på den mest seriøse og kompetente måten har tatt konsekvensene av at steder har identitet. Det har skjedd gjennom prosjektet "Genius Loci", som har lansert en rekke spennende og visjonære ideer og tiltak. Uttrykket "genius loci" går tilbake til romersk tid, og uttrykker den erkjennelse at steder har særpreg, identitet, sjel eller ånd. Denne identiteten må man lære å tolke og forstå i sin forvaltning av stedet. Hvis ikke løper man den risiko at stedet taper sin identitet og sin sjel. Man får det som i moderne arkitekturteori kalles stedstap. Og stedstapet vil over tid ha alvorlige konsekvenser for både stedet selv og menneskene som bebor det.

Det som er skjedd i Søgne er at denne erkjennelsen er flyttet ut fra filosofenes, geografenes, kulturhistorikernes og arkitektenes studerkammere, og er omsatt i noen konkrete og håndfaste prosjekter i det offentlige rom som folk flest kan forholde seg til og engasjere seg i. Ikke minst har man ført en spennende dimensjon inn i dette prosjektet ved å invitere billedkunstnere til å tolke konkrete steder i Søgne, og forsøke å uttrykke disse stedenes sjel gjennom sin egen landskapskunst.

I "Genius Loci"-prosjektet forholder man seg også til det hellige sted. Fra tidenes morgen har hellige steder vært en viktig del av menneskenes virkelighets- og omverdensforståelse. De hellige steder har på en eller annen måte båret manifestasjoner av noe utenfor og større enn mennesket selv – nemlig det guddommelige. Og det hellige sted representerer også en åpning til en annen verden, en dør til det hinsidige, et grensested hvor den profane verden kan overskrides.

Menneskene velger ikke de hellige steder fritt. De leter etter dem, og finner dem ved spesielle tegn og begivenheter som ikke alltid kan forstås eller forklares. Det hellige sted blir åpenbart for menneskene. Men når det først er åpenbart, fortsetter menneskene å utvikle og bygge det hellige sted, gjennom seremonier og ritualer for vigsling og gudstjeneste, stedsforming, hellige gjenstander, bygninger, veger, vandringsmønstre, folkelige tradisjoner osv.

I det nordatlantiske kulturområde og på våre egne breddegrader skjedde også dette. Derfor kan vi fremdeles, til og med i de mest isolerte og uveisomme områder, finne spor og rester etter gamle helligsteder, i form av kirker, eneboerceller, klostre og kirkegårder. Dette skyldes ikke minst at det nordatlantiske området i tidlig middelalder var sterkt preget av en av kristenhetens viktigste og mest vitale åndsimpulser, nemlig den keltiske. Denne åndsimpulsen var bærer av en særegen omverdensbevissthet og naturfølsomhet. Kelterne opplevde seg som innbyggere av to verdener – denne og den hinsidige. De levde i to landskaper – det fysiske og det åndelige landskap. På spesielle steder kom disse verdener og landskaper i spesiell kontakt med hverandre. Det var slike overgangs- og grensesteder som ble hellige. Og mennesker oppsøkte dem for stillhet, kontemplasjon, bønn, gudstjeneste – og en smak av den andre verden. Noen slo seg ned der for livet. Disse helligstedene representerte i mange tilfeller sivilisasjonens ytterste utposter mot det åpne hav. For nettopp i skjæringspunktene mellom land, hav og himmel var det at menneskene på en spesiell måte opplevde overgangen og åpningen mellom de to verdener.

Også langs vår egen kyst kan vi finne spor etter slike gamle helligsteder. Og Søgne har et slikt sted: Olavssundet og Kapelløya – med spor og tradisjoner om kirkegård og gudshus tilbake til middelalderen. "Genius Loci"-prosjektets mest spennende delprosjekt er derfor planene om å gjenreise dette gamle helligstedet gjennom bygging av et kapell. Seriøsiteten og ambisjonen i dette prosjektet ligger ikke minst i at man har utfordret Norges internasjonalt mest anerkjente arkitekt, Sverre Fehn, til å tolke dette gamle helligstedets sjel, og uttrykke den i et moderne kapell. Fehns forslag til løsning er særdeles spennende og grensesprengende. Det overskrider alle vanlige forestillinger om hvordan et norsk gudshus skal se ut, og markerer på den måten at dette skal være et sted som alle åndelig søkende mennesker skal kunne oppsøke og benytte, uansett bekjennelse og religiøs overbevisning.

Dette anliggende kommer på mesterlig vis til uttrykk i Fehns løsning. Kapellets proporsjoner og formmessige hoveduttrykk gir klare assosiasjoner til det jødiske tempel, enten det nå er i Salomos eller Herodes’ versjon. Det samme gjør proporsjonene på kapellets fire mektige dører. Slik markerer bygget den jødisk-kristne tradisjon som vår norske kultur og religiøsitet står i. Men samtidig gir veggenes konkave form helt andre assosiasjoner. De minner mer om de myke linjer og buede former som man finner i helligdommene i det fjerne Østen, for eksempel i de buddhistiske klostre og tempelbygninger. På denne måte er det formmessige hovedgrep tradisjonsovergripende og grensesprengende, og representerer i en viss forstand et møte mellom vest og øst.

Samtidig er bygget også forankret i de fysiske omgivelsene, det landskap og den topografi som det tilhører og tolker. Det gjelder i særlig grad den kvaliteten som i sterkest grad setter preg på dette kystlandskapet, nemlig lyset. Bygningens fire store døråpninger, og lysspalter i alle hjørner, gir åpninger til landskapets dominerende orienteringslinje – horisonten. Og inne i bygningen skaper disse åpningene skarpe lys/skygge-virkninger som vil variere med tidspunktene på døgnet, og som derfor vil markere tidens gang.

Å realisere Sverre Fehns kapell i Olavssundet vil tilføre Sørlandet noe helt nytt. Å gjenerobre dette unike stedet som helligsted på en så spennende måte vil bidra med noe tradisjonsoverskridende og en sårt tiltrengt annerledeshet i landsdelens spirituelle identitet. Sørlandet bør nå se sin besøkelsestid, og få reist et bygg som garantert vil gå inn i arkitekturhistorien, og som vil kunne bli av både nasjonal og internasjonal interesse. Hele landsdelen bør støtte Søgnes visjonære stedsentusiaster i dette.

 

KAPELLET I OLAVSSUNDET
Av førsteamanuensis Haakon Smedsvig Hanssen

Opp av havet skal det reise seg. Ut av kaosmakten og som en port inn til Olavssundet mellom de to "Helligøyene" - på vei inn til det hellige sundet. Her i strandkanten, i åpen tross mot havets voldsomme krefter, skal det reises et byggverk til ettertanke, stillhet, bønn og åpen samtale. I spenningen mellom "Daudmannsbukta" og det fredfylte Olavssundet har naturen selv lagt inn dragningen mellom håpløshet og håp, destruksjon og skapende krefter. Her utspilles det store drama, og slik har også kapellet fremstått i mange generasjoner før oss: Et tilfluktsted, et øyeblikks fred i en farlig verden og et sted å begrave dem som ga tapt på veien. Her fikk de sitt hvilested alle de ukjente som drev i land. Oppslukt av kaosmaktene fikk de endelig hvile i vigslet jord mellom brenningene og Olavssundets lune strender. De gikk navnløse i døden med kapellet som deres eneste, tause vitne om et liv som brast for tidlig. Det i seg selv rettferdiggjør å gjenreise et Olavskapell på stedet.

Kapelltradisjonen står ikke lenger sterkt i våre nordiske land. Den protestantiske tro hadde lite sans for helgenlegender. Men styrken i Olavslegenden har overlevd alle små og store reformasjoner, all sekterisme og alle stridigheter. Den er utvilsomt også en del av Søgnes kulturarv. Alle her kjenner Olavslegenden og til enhver helgenlegende hører et kapell. På andre steder, eller til andre tider, ville dette ha vært en selvfølge. Ikke minst i Olavssundet. At kapellet forlengst er revet betyr ikke at Olavslegenden i Søgne er død. Det er derfor bare naturlig at vi som et tusenårsminne gjenreiser dette ankerfestet for sjøfarende folk - til glede for oss og kommende generasjoner. Det er da også slik at alterbildet og andre deler av kapellet fortsatt finnes slik at broen til forgangen tid kan bygges med troverdighet.

Overalt i det sørlige Europa finnes fortsatt kapeller knyttet til spesielle hendelser i kirkens eller folkets historie. Der brenner oljelamper som folk vokter like varsomt som Bibelens kloke jomfruer. Overalt lyser det små flammer av håp. Vi ønsker oss et kapell i Olavssundet der lyset aldri dør ut og der vi selv kan tenne våre lys til ettertanke og framtidstro.

Olavslegenden ble skapt mens kirken var èn. Bare noen få tiår senere ble den delt mellom øst og vest. Siden ble den delt mellom nord og sør og idag opplever vi at kirkens stridigheter bringes rett hjem til oss. Ut av dette reises det et krav om en ny samtale, et nytt fellesskap og et nytt samvær. Den mellomkirkelige dialogen er en del av dette. Men samtalen må nå enda lenger ut. Den må bli en fortrolig utveksling mellom alle religioner og dem som selv ikke er troende, men søkende og undrende. Målet for en slikt fellesskap er ikke enighet, men respekt og gjensidig forståelse. Slik kan kapellet i Olavssundet bli en sjelden tusenårsmarkering fordi den griper tilbake til en tid med et grunnleggende fellesskap som - når den virket på sitt beste - trosset middelalderens grufullheter. Dette fellesskapet må nå finne et nytt grunnlag, tusen år senere, og stillheten er kanskje det beste sted å begynne.

Ariktekt Sverre Fehn har tegnet et dristig monument som bare er en kulturkommune verdig. Et kapell i lysende hvit betong reist som et bolverk mot kaosmaktene og som en beskyttelse for såvel stillhet som dialog. I hele sin monumentale karakter har kapellet likevel fått en åpenhet som er den bærende tanken bak hele byggverket. Mot alle fire verdenshjørner åpnes store dører og lyset flommer inn fra kapellets hjørner. Med sine rene og enkle former understrekes at her hører enhver tradisjon hjemme. Og kapellet er plassert i et dramatisk landskap. Som i Dantes store verk fra 1300-tallet går det en trapp ned i helvetes avgrunn, og en åpen vei til Olavssundet - selve redningen og paradiset. For å gi mangfoldet, dialogen, festen og livsgleden plass har arkitekten laget en åpen plass rundt kapellet der livet skal kunne utfolde seg støyende fritt, i levende, organisk kontrast til kapellets dragning mot refleksjon eller bønn. At kapellet er et avgrenset rom er selve garantien for at det alltid skal være åpent. Ingen skal kunne legge beslag på kapellet. Det skal stå der alltid og for alle - fullstendig inkluderende. Kontrasten til kirkebakkens mangfoldige livsytringer vil gi kapellet dets virkelige eksistensberettigelse. Plassen rundt kapellet må gi rom for feiringer, sang og drama. Med sin utrolig vakre beliggenhet vil dette bli et valfartssted for kommende generasjoner.

Det er kanskje på tide å si at dette er tanker som står for egen regning. Og med det utgangspunktet tar jeg sjansen på å utfordre leserne til å tenke gjennom den videre bruk av kapellet. Det er nemlig slik at hvert kapell har sin helgen, sin historie eller sin fortelling å formidle. Europas historie er bygget opp om de store fortellingene og de viktige tekstene. Alle kulturer er grunnlagt på slike fortellinger, og Olavslegenden er en av våre skjellsettende legender som markerer overgangen til en ny tid i landet vårt. Lenge før bøkenes tid var det kapellene og katedralene som var sivilisasjonens merkesteiner i landskapet for folk flest. Det ga stedet sin egenart, dets "genius loci". Markeringen av dette "genius loci" ble normalt feiret en gang hvert år - på den dag som ga kapellet sin identitet, som oftest navnedagen til en helgen. I vårt tilfelle taler vi om Olsok.

Sverre Fehns dristige arkitektur er i seg selv en dramaturgi, og denne dramatiske dimensjonen må kunne brukes til å utvikle de Olsoktradisjoner som allerede er knyttet til stedet. Hver Olsok må kapellet kunne åpnes for noe helt unikt - en liturgi utformet slik at de aller fleste kan finne seg til rette. Med dagens teknologi kan det lille kapellet åpne for en begivenhet som kan følges på selve Kapelløya, på Helgøya, i Olavssundet eller på havet utenfor. Et Olavsspill for vår tid. Jeg tenker meg at kapellets fire store dører kan åpne for viktige tekster fra alle fire verdenshjørner. De store fortellingene fra egen og andres tradisjoner kan fremføres - tekster som forteller om nålevende og forgangne sivilisasjoner. Skrifter til lærdom og refleksjon. Kanskje kunne vi i tillegg få en årlig Olavstekst tilpasset et nytt Olavsspill? Kanskje kan deler av Dantes store drama bringes inn i Kapelløyas nye dramaturiske utforming? Det finnes mange tradisjoner man kan bringe inn. Ved spesielle anledninger i den kristne tradisjonen har man tent to lys: Ett lys for den åpenbarte Gud og ett lys for den skjulte Gud - som de to store vardene på Helgøya. Kan det bli et Olsok-symbol på fellesskapet mellom de troende og de søkende i en tid det er vanskelig for mange både å tro og søke?

Kapellet i Olavssundet vil bli et kapell, et møtested og det vil fremstå som et kunstverk i seg selv. Kanskje det eneste kunstverk av denne typen vår fremste nålevende arkitekt vil etterlate seg. La oss derfor slippe debatten om nedbrente hytter, hundremetersbeltet og betongklosser i kystsonen. Dette er et kunstverk og et brukssted reist for allmennheten og det hører hjemme nettopp der det er tenkt å ligge. Etter flere tiår med nedbygging av strandsonen til private formål vil det ikke bli forstått om kulturkommunen Søgne stanser byggingen av et åpent, offentlig rom for allmennheten på et sted med sterke og lange tradisjoner, et "genius loci" sett i et tusenårsperspektiv.

 

24.10.00
Søgne folk, se muligheten !

Kapell i Olavsundet eller ikke ? Kan dette bli Tusenårsstedet i Vest Agder ? Ja, og vi Søgnefolk må ville det, ellers kan over 3 millioner kultur kroner for eksempel gå til Flekkefjord - eller Lindesnes kommune. Stedet egner seg perfekt til oppsetting av ett nytt kapell på Kapelløya.

Kapell der ute har tradisjon helt tilbake til den første kristne tid. Kapellet som det er funnet rester av ble brukt helt frem til ca 1760. Enkelte mener at det er umoral å bygge på ett sted som kommunen har ekspropriert og i tillegg satt fyr på 2 hytter. Det som ble gjort den gang mener jeg personlig var tragisk. Men nå er det en gang slik at det var en avgjørelse som ble gjort, og i dag står vi foran nye vei-valg. Ett religiøst bygg i havgapet er i seg selv unikt, her kan alle som en gå å finne sjelefred. Det må være ett bygg som kan være tilgjengelig til en hver tid. Forslag til Kapellets utforming står arkitekt Sverre Fehn for, hans ideer er etter mitt skjønn enestående. Det vil bli ett kapell vi Søgne folk vil være stolte av. Prosjektet vil ikke koste kommunen penger, det vil bli tilført kapital fra staten til bygging og vedlikehold. Kapellet vil inngå som en naturlig del av skjærgårdsparken.

Noen ord om skjærgårdsparken.
Staten har per i dag kjøpt rettigheter på øyer og deler av landarealer i Søgne for 6,3 millioner kroner. Totalt inngåtte avtaler med grunneierne er nå passert 1800 mål, målet er å innlemme over 2000 mål i skjærgårdsparken. Hvert år vil kommunen få 300.000,- i driftsmidler. De første 5 årene er det satt av 2,5 millioner kroner for tilrettelegging for allmennheten. Hva er kulturlandskapet uten bygninger ? Hva hadde Ny Hellesund hvert uten bebyggelse ? Kapellet i Ny Hellesund som nå kan bli bygd vil bli en ekstra attraksjon i kulturlandskapet. Jeg er ikke i tvil om at flere mennesker vil søke ut i skjærgårdsparken etter at Kapellet er en realitet. Skjærgårdsparken må gjøres mer tilgjengelig. Flere har hatt ønsker om å anlegge flere båtplasser i Søgne, holdningen til det har vært negative. Tiden er inne for å snu i denne saken! Tiden er nå inne for en stor offensiv for å anlegge flere båtplasser slik at allmennheten kan få del i de investeringer som staten har gjort gjennom skjærgårdsparken i Søgne.
Konklusjon: La oss stå sammen i denne saken, denne muligheten får vi ikke en gang til.

Ole Johan Sverdrup
Kommunestyrerepresentant
Senterpartiet.

Alene med lyset
Kapellet i Olavsundet, Ny-Hellesund. Arkitekt Sverre Fehn.

Av Maria Kielland Krag

Som en del av prosjektet "Genius Loci" har arkitekt Sverre Fehn tegnet forslag til et nytt kapell på Kapelløya i Ny-Hellesund. Stedet har sterke historiske føringer i tillegg til i seg selv å være en vakker naturtomt. Tomten ligger i Olavvsundet, en lagune med et smalt innløp fra Ny-Hellesund og et tilsvarende utløp mot havet. Legenden forteller om Olav Haraldsson som kom fra havet og trengte beskyttelse, fjellet åpnet seg for ham og reddet livet hans. For å merke dette stedet satte han opp to varder på det høyeste punktet på Helgøya, og disse vardene er i dag både å se som sjømerke og i kommunevåpenet. Det har fra tidlig sekstenhundretall til ca. 1760 vært det man antar har vært et Olavskapell og gravplasser på Kapelløya. Ønsket om å skape et rom som både viser til Kapelløyas lange historie og som samtidig skulle fungere som et merkebygg for fremtiden resulterte i ideen om et nytt kapell. Som en del av historiens gang er det ikke et tradisjonelt kapell som er tegnet, og fordi åpenhet har vært et sentralt tema i arbeidet med kapellet, er resultatet blitt et åpent økumenisk rom som like mye kan kalles et meditasjonrom. Rommet består av en enkel kvadratisk form som i følge arkitekten søker å fange inn de fire verdenshjørnene med store dører i hver vegg. Konstruksjonen lager også fire smale spalter i rommets diagonale retninger og gir utsikt i alle retninger. Rommet er tenkt utført i hvit betong og konstruksjonene, taket og dørene er i tre. Veggene er konkave, noe som gir mulighet for å sitte i ly utenfor rommet i alle fire retninger samtidig med at det innvendige rommet gir preg av beskyttelse og ro. Sverre Fehns suverene fortrinn som arkitekt er hans evne til å iscenesette naturen, han har selv uttalt at "naturen er min skjebne" noe som gang på gang gjenspeiles i hans byggverk. Fehns grunnleggende romantiske holdning til naturen, der naturen fremstår som så besjelet at man knapt kan røre den, fører til prosjekter som forholder seg uløselig til tomten, og det menneskeskapte blir stående i en slags kjærlig terrorbalanse til den ubearbeidete naturen. Fehns ærefrykt for det opprinnelige, som kan fortolkes som stedets ånd, fører til at hans byggverk føyer seg suverent til naturen samtidig som hans brutale materialbruk vitner om et ønske om å kultivere naturen fremfor å bevare den.

Prosjektet "Genius Loci" har hatt stedsforståelse som tema, hvor man forsøksvis skal si noe om og ideelt sett konkretisere begrepet "stedets ånd". Det er flere grunner til at temaet stedsforståelse og stedsånd er vanskelige temaer. Noen vil hevde at det har foregått et "tap" av steder fordi stedene har endret karakter og dermed også symbolinnhold. Dette betyr ikke nødvendigvis at stedet er "tapt", men at endringen gir inntrykk av at det stedet er tømt for sitt kjente innhold. Denne konservative holdningen gir grobunn for kritikk som baserer seg på at det finnes færre og færre steder, da forstått som at et sted er der hvor historien og tradisjonen gjenspeiles tydelig i omgivelsene. For dem som har stått en natt og sett 42. gate i New York City opplyst av lysreklamene som dekker alle synlige vegger så langt øyet rekker, og sett det genuint menneskeskapte i all sin skjønnhet vet at begrepet stedets ånd ikke nødvendigvis er betinget av uberørt natur. Den norske arkitekten Christian Norberg Schulz er opphavsmann til betegnelsen Genius Loci og konsentrerte hele sin teoretiske praksis rundt analyser basert på sin teori om at arkitekturen må bygges i nær sammenheng med stedets topologi, historie og de natur- og kulturskapte omgivelsene. Norberg Sculz er ved siden av Sverre Fehn den arkitekten som preger holdningen til norsk arkitektur i utlandet der Norberg Shulz tilnærmer seg arkitekturen teoretisk og Fehn som praktiker. Det sterke forholdet til naturen og stedet, sterk bevissthet om lys og materialer samt stedets historie utgjør hovedingrediensene i den poetiske modernismen, som både Norberg Shulz og Fehn er talsmenn for. Sverre Fehn har i alle sine prosjekter visst en unik følsomhet overfor de stedene der han bygger. Bremuseet i Fjærland, eneboligen Villa Busk og det nylig åpnede Ivar Aasen-senteret vitner alle om en sjelden sensitivitet i forhold til tomtens kvaliteter, det være seg i bunnen av en dyp dal, midt i en skog eller på en øy. Valget av Sverre Fehn som arkitekt til et nytt kapell på Kapelløya er så opplagt at det eneste kritikkverdige ved det vil være kanskje nettopp fordi en så vakker tomt og en så følsom arkitekt kan stå i fare for å resultere i et friksjonsløst og harmonisk prosjekt. Resultatet tatt i betraktning var det i dette tilfellet riktig å velge en så profilert arkitekt som Fehn, og det er ikke tvil om at dette vil vekke internasjonal interesse hvis kapellet blir realisert nettopp fordi Fehn i denne oppgaven har hatt mulighet til å kultivere sin holdning til arkitektur til det ytterste. Kapellet rommer, som han selv har uttalt "bare ånd", noe som gir stor kunstnerisk frihet.

Temaet stedsforståelse er bredt, og i dette tilfellet er det fint å se et prosjekt som viser konkretisert stedforståelse. Akkurat som med andre flyktige begreper som "kultur", "tilhørighet" og andre ord som bare genererer enda flere ord er det fint å se tegninger som i seg selv viser med et enkelt grep både hva et byggverk i beste fall kan gjøre med et sted, og som i dette tilfellet hvor byggverket har skapt et sted. Det er et klokt valg av arbeidsgruppen bak Genius Loci å konkretisere sin forskning rundt stedsforståelse i en så sterk grad som dette. Det setter også prosjektets seminar fra i fjor høst, med samme tema, i et fint relieff. Nettopp ved å samle både det flyktige, som tross alt stedets ånd er, og samtidig gi et konkret resultat som tegningen av kapellet på Kapelløya er, vitner om et reflektert og klokt forhold til et komplekst og omfattende tema. Genius Loci må vel være et av Norge 2000 AS` mest vellykkede prosjekter. Der tusenårsprosjektene i hopetall har ført til ymse kultur- og tilhørighetsbegivenheter som ingen husker, utmerker Genius Loci seg nettopp ved å kombinere et stort og utflytende tema med stram regi og et klart mål. Arbeidsgruppen bak Genius Loci regner derfor heller ikke prosjektet som avsluttet før Fehns kapell faktisk oppføres på sin tenkte tomt på Kapelløya. Etter å ha sett tegningene av kapellet virker dette som et helt naturlig mål, og vil hvis det blir bygget bli stående som et visjonært merkebygg i norsk arkitekturhistorie. Fehns bygg vil på den måten ikke bare fungere som en brobygger mellom stedets lange historiske føringer og nåtiden, men også innføre en sårt tiltrengt dramatikk i sørlandsidyllen.

 

Kapell for et nytt årtusen

Av Jostein Andreassen


Jeg vil på det mest innstendige be alt folket, og ikke minst alle dere som tror at der fins en Gud eller leter etter ham og som er for åndsfrihet og toleranse, å begjærlig gripe denne enestående anledning vi nå har fått servert på et gullfat, nemlig å gjenreise et gudshus i Olavsundet.

En tusenårig tradisjon ligger bak, og det finnes knapt noe sted på Sørlandet med så mange religiøse elementer som nettopp denne uthavnen i Søgne-skjærgården. Sagaen og gamle sjøkart beskriver således øyriket som hellig med stedsnavn som Helgasund, Helligesund og Heiligensundt. Og lagunen som er omspunnet av sagn og oppkalt etter helgenkongen, Olavsundet, dannes i sin helhet av de to øyene Kapelløya og Helgøya. Disse var benefisert gods og tilhørte prestegården. På den førstnevnte, som "har sit Navn af et Kapel, hvoraf endnu sees Levninger", skal Olav den Hellige ha reist et gudshus som takk for redningen. Og det er grunn til å tro at gravplassen, slik Gulatingsloven foreskriver, ble opprettet allerede på 1100-tallet. De som ikke hadde håret skåret på nordisk vis og av den grunn ble regnet som udøpte og "hedninger", skulle "gravast i flomålet, der som sjøen og grøntorva møtest." Er dette riktig, fungerte stedet som kirkegård i hele 750 år. Men aller øverst i øyriket tronet de trygge Hellevardene, som Olav den Hellige etter sagnet lot reise for å merke og signe stedet, med sine kors i toppen - slik den katolske skikken var og som fremdeles er bevart mange steder langs kysten.

I Olavsundets nordlige løp, det trange Innergabet, åpnet klippen seg ved Vårherres inngripen. Den gamle tro som ble forsteinet og som fremdeles hindrer oss på vår vei gjennom sundet i form av skjæret Trollkjerringa, har sitt motstykke i kongens ansiktsprofil der han ikke lite majestetisk markerer triumfen, skuende ut mot havet og bokstavelig talt mot det nye gudshuset der ute som vi nå så absolutt bør reise - et rom for tankens frihet og åndens åpenhet, en møteplass for kontemplasjon og den konstruktive ettertanke.

Det gamle kapellet var et av de mange havnekapeller fra katolsk tid, som det fantes så mange av langs Nord-Europas viktigste handelsled, trolig like fra Sælør ved Lindesnes til Moss og nedover Båhuslen-kysten, ved Øland og Finskebukta. Noen av restene etter det i Olavsundet er for tiden utstilt på en meget profesjonell og betagende måte på Søgne Gamle Prestegård. Og det er min oppriktige mening, at tanken om å gjenreise dette Stillhetens Hus i Olavsundet er den beste ide som er lansert i min hjembygd på mange, mange år. Dette kan jeg si fordi ideen ikke er min, men jeg har i mange år arbeidet hardt for å dokumentere at det har vært et gammelt – resultatet av denne granskningen fins i heftet "Olavsundets historie" (1995). Og vi er i den utrolig lykkelige situasjon, at norsk arkitekturs verdensberømte nestor, Sverre Fehn, har skapt et genialt bygg som vil, når det blir oppført, på en monumental måte gjenreise stedets religiøse tradisjoner. Det vil bli viden kjent og bli et samlingspunkt og en pryd og en stolthet for vår landsdel og for Søgne og Ny-Hellesund. Med sine små 7 X 7m, beliggende på en fjellknaus, vil det ikke privatisere noe som helst eller stå i veien for friluftsområdet, men i høy grad forøke dets verdi.

At alle er enige i dette, er slett ikke å forvente, men jeg vil be alle som gjerne vil se denne praktfulle, denne geniale ide realisert, å bruke sin Ja-stemmeseddel. Denne fins på alle landetspostkontorer i form av en giro, der kontonr. 3090. 11. 33197 påføres og merkes "Nytt Olavskapell i Ny-Hellesund", adr. Søgnetunet 10, 4640 Søgne, der kontoen vil ha offentlig kontroll.

Dette dreier seg om å gjenerobre et sted og forøke dets verdi ved å tilføre det en ny dimensjon – et kapell for et nytt årtusen. La det bli et toleransens og åndsfrihetens Tempel, et Sørlandets åpne og lyse Vindu mot verden ved tusenårsskiftet og en tydelig bekreftelse på landsdelens utadrettede sinn! La det også bli Agders viktigste samtidsmonument og det endegyldige bevis på at det engang gikk an å lage et bygg her på kysten som ikke bare gjenspeilte idyll og smårutete vinduer!

(Fedrelandsvennen tors. 6. juli 2000)

 

(03.07.00)
Sverre Fehns kapell må bygges!
(Søgne/TTnett) " Kapellet må bygges!" -  var gjennomgangs-
kommentaren ved lanseringen av Sverre Fehns skisse til kapell på kapelløya. 

Med en lun humor og en overbevisende argumentasjon presenterte Sverre Fehn tankene bak prosjektet. Han trakk tråder mellom kulturhistorie og arkitektur og framhevet den lokale historien, som særlig Jostein Andreassen har løftet fram og dokumentert. Fehn fremholdt at stedet også har en særpreget blanding av dramatikk og idyll. En arkitekts oppgave blir  

 I et inspirert og interessant foredrag presenterte Sverre Fehn tankene bak utformingen av kapellet. 
å forsøke å  iscenesette dette stedet slik at konstruksjonen kan forsterke sinnstilstander.  - Dette var en vanskelig utfordring, fortsatte han, men jeg er stolt over at man kan bruke en arkitekt til å uttrykke ånd og åpenhet. Inspirasjonen har vært stedet og historien, men kanskje først og fremst horisonten her ute. Det jeg har laget er noe som er en beskyttelse mot vær og vind, men også noe som vil kunne være en "maske" som kan tømmes og fylles etter behov. En bygning som vil kunne fylle ulike behov for ro og ettertanke.  

Arkitekt Fehn har opplagt "truffet", og i kommentarer og taler ble det uttrykt med unison stemme at dette byggverket må realiseres: - Det er vanskeligere å forestille seg at dette kapellet ikke blir bygget, enn at det blir det. - Vi har kanskje ikke noen valg, var noen av replikkene som falt. 

Etatssjef Kjell Abildsnes fra Fylkeskommunen uttalte at dette er et eksempel på hvordan man kan ta tilbake skjærgården og lage møteplasser og offentlige rom i områder hvor  man opplever en stor grad av privatisering. - Dette kapellet er noen annet, noe mer enn kopiering av sørlandsidyll. Her tilfører man stedet noe nytt, noe annet, sa Abildsnes.

Det ble gitt klare signaler fra fylket og kommunen om at de skulle gjøre det som var mulig og "legge forholdene til rette" for at kapellet skal kunne bli reist, uten at det i denne omgang ble lovet midler til byggingen.  




Nå gjenstår det å se hvordan befolkningen og politikerne i Søgne mottar denne utfordringen. For å fullføre prosjektet trengs engasjement og vilje fra mange. Jostein Andreassen (bildet t.v.) konkretiserte dette ved å levere prosjektleder Ingrid Juell Moe en kvittering på det første økonomiske bidraget til byggingen og en pose med utfylte giroer som bidragsytere kan benytte for å få reist kapellet. 


Stort format - stort 1000-årsprosjekt
(Søgne Gamle Prestegård/TTnett) 
Det var stort format over åpningen av tusenårsprosjektet Genius Loci  på Søgne Gamle Prestegård lørdag.
 
Været var slik det skulle være, og dagen til ære veltet en foss ned i amfiet akkompagnert av nykomponert musikk ved Søgne Messingensemble.  Initiativtager og prosjektleder Ingrid Juell Moe benyttet åpningen til å minne de mange frammøtte om "hellige" steder vi hadde som barn, steder hvor vi var omsluttet av noe, som ga samhørighet med omgivelsene og nærhet til oss selv. - Hva er et sted? Hva ser vi 


De seks kunstnerne har hver på sin måte lett etter dette noe og transformert det til "kunst i landskapet - Land Art." Ved åpningen uttrykte de stor takknemlighet over å kunne få delta i et slik unikt prosjekt, og de berømmet Juell Moe som prosjektleder og initiativtager. Av kunstnerne ble hun honorert med et reisestipend.   
etter, og hva er det vi ikke ser? Hvordan preger vi et sted, og hvordan preger stedet oss, spurte Juell Moe.

Det store formatet fikk man også et inntrykk av på vandring fra kunstverk til kunstverk. Området rundt prestegården har mange historiske spor og vi fikk her se at nye spor var satt. Noen svært forgjengelige og andre som vil vare lenge. Ulla Viotti sa om sin "Varde" at den kanskje ville stå i 2-3 år og at en del av den kunstneriske opplevelsen er å se den forvitre og bli brutt ned. 

Fra v. Martine Linge, Barbro Raen Thomassen, Ann Beate Tempelhaug, Eirik Gjedrem og Ulla Viotti. Isabella Sveinsen var ikke til stede. 

Faunen, eller var det en alv, viste vei til kunstverkene. Han var så og si "den stedlige ånd" som førte de besøkende rundt på utstillingen. Ved de ulike kunstverkene ble de visuelle inntrykkene forsterket og utdypet med ulike musikalske innslag,  

En tydelig stolt og lettet Ingrid Juell Moe kunne konstatere at første milepæl er nådd for 1000-årsprosjektet prosjektet Genius Loci.   - Jeg føler en stor takknemlighet til folk, sted og ånd, sa hun. 


Pantomimikeren (Ronny Kornell) ledet publikum rundt til de seks kunstverkene. 
Kommende helg starter neste etappe for prosjektet, med utstillingen av arkitekt Fehns tegninger og modeller til et  kapell i Ny Hellesund. 

Med dette understrekes at 1000-årsprosjektet i Søgne er av et stort format og med muligheter for å prege steder i kommunen langt inn i det nye årtusen. 


 
(01.07.00)
Et genialt prosjekt!
(Søgne/TTnett) - Da jeg så reportasjen om kapellet på Dagsrevyen i går ble jeg hoppende glad. Dette er fantastisk, flott!, -sier en svært entusiastisk Beintein Baardson til TTnett. 
-
Prosjektet er genialt, og symbolkraften i både idéen og bygningen er kolossal. Et kapell, slik arkitekt Fehn har utformet det, vil virke inkluderende og jeg vil tro det er absolutt tid for et slik i symbol i Agder, fortsetter Baardson. Dette er i beste forstand et forsamlingshus som nettopp kan være for alle og inkludere alle. 

- Dette er et genialt prosjekt, sier Beintein
 Baardson til TTnett.
Vi bør merke oss at Agder etter hvert er en region som er bebodd av mennesker fra mange nasjoner og forskjellige trossamfunn. En landsdel som er blitt oppfattet som "det mørke fastland" vil gjennom et slikt åpent og økumenisk byggverk nettopp kunne sterkt signalisere det motsatte, en inkluderende og åpen holdning.

Det man nå bør gjøre er å få satt opp en 1-1 modell på stedet som gir et inntrykk av hvordan dette vil ta seg ut i landskapet. Det er viktig at befolkningen i Søgne og Agder og bevilgende myndigheter får et klarest mulig bilde av hva dette er, slik at idéen kan videreføres og kapellet bygges. Dette prosjektet er et godt eksempel på at "intet er bedre enn en idé, viss tid er kommet".  Bårdsen sier avslutningsvis at kapellet bør stå klart til 2002 og således være en sterk markering av at "Sørlandet" fyller 100 år.

Nesten målløs prosjektleder.
I en kommentar til Baardsons engasjement for kapellet på Kapelløya, sier prosjektleder Ingrid Juell Moe til TTnett - at Baardsons reaksjon er storartet. Det sier også noe om selve idéen, hvor sterk den er. Det hele er et velsignet engasjement fra en person som har en voldsom erfaring fra store prosjekter. Bentein Baardsons reaksjon kan være med på å løfte prosjektet ytterligere, sier en opprømt prosjektleder.


(30.06.00)
Slik kan kapellet bli
(hvis vi vil)
(Søgne/TTnett) Bildet er den verdenskjente arkitekten Sverre Fehn`s modell av kapellet som kan bli bygd på Kapelløya i Ny-Hellesund. Ttnett var det første medium som fikk offentliggjøre modellen og tegningene til Fehn.

En halv time senere slapp riks- og regional media til. Da holdt prosjektleder for Genius Loci, Ingrid Juell Moe, pressekonferanse på Søgne Gamle Prestegård. Moe skriver i sitt forord til katalogen for prosjektet: Prosjektet "kapell på Kapelløya " skal bli et nytt merke i Olavsundet, et bygg som både tar tilbake stedets tradisjon og fremtidens utfordring om å respektere hverandres tro. Prosjektlederen sier til TTnett at -Sverre Fehn har skapt et bygg som ser ut som om det har "dotte" rett ned fra himmelen. Arbeidet er så fint at ideen og visjonen er løftet frem til å bli nøyaktig det vi ønsket. Nå har Genius Loci gjort sitt, og vi skjenker dette til Søgne og all verden slik at alle må være med på å få realisert kapellet på Kapelløya, sier Moe.
I tillegg til alle de varme tanker hun sender alle involverte i prosjektet, snakker hun varmt om Jostein Andreassen som har gjort alt grunnarbeidet med å finne tilbake til alle opplysninger om de gamle graver og det gamle kapellet som stod på øya frem til ca. 1760. 
Bilder, skisser og opplysninger finner du på Genius Loci`s nettsider


Sverre Fehn og Ingrid Juell Moe i arbeid med modellen til kapellet på Kapelløya. 
(Foto: Terje Seilskjær)

Tilbake til startsiden        ã P&M