Sagt og skrevet

Tilbake

Kapellet i Olavsundet skal vigsles

Av Jostein Andreassen, Søgne

I forbindelse med de planer som foreligger om å bygge et kapell i Olavsundet, har den religiøse sammenhengen dette er tenkt å settes inn i, vært etterlyst. Om dette kan jeg opplyse følgende: Det har hele tiden, både fra de ansvarlige i prosjektet "Genius Loci", fra arkitekt Sverre Fehn og fra andre pådriveres side vært klart at det påtenkte kapellet skal vigsles. Hele dets forhistorie forteller oss at slik bør det være, og selve grunntanken for prosjektet er jo å pusse disse gamle røttene blanke og følgelig "gjenerobre" Olavsundet som et religiøst sted. Det er vår overbevisning at et lite kapell, som alltid er åpent, vil passe utmerket sammen med de kvaliteter Olavsundet byr fram i dag, samtidig som kapellet er et bygg for det nye årtusen og et visjonært sted for kontemplasjon, åndsfrihet og toleranse.


Det er da også dette som ligger til grunn for de planene administrasjonen i Vest-Agder fylkeskommune har lagt fram for sine politikere, nærmere bestemt i form av et notat av Pål Repstad. Dette er datert 29.09. 2000 og bygger på en tilsendt redegjørelse fra avdelingsdirektør Thom Rafoss i Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet. I dette notatet heter det bl.a.: "Å bygge dette kapellet framstår som en spennende og viktig kulturoppgave.(...) I tillegg til de kulturelle og kulturhistoriske visjonene som kan være knyttet til å bygge et kapell i Olavsundet, er det ingen tvil om at stedet også vil kunne bli en stillferdig, men viktig attraksjon for besøkende til Søgne. Erfaringene fra andre av Sverre Fehns bygg er entydige i så måte. Noen vil kanskje ha den innvending at dette bør være et uberørt friområde. Men slik kapellet er tenkt og tegnet, dominerer det ikke i landskapet på noen støtende måte, og kapellet er tenkt som et åpent og inviterende bygg, slett ikke som et bygg som signaliserer at folk bør holde seg borte. (...) Det blir viktig å knytte sammen tradisjon og framtid, forankring og åpenhet på en god måte dersom kapellet blir bygd. Begrepet kapell dukker opp i middelalderen om en kirkelig bygning med begrensede rettigheter og funksjoner. Det kan være et godt utgangspunkt også i dag. Øya heter Kapelløya. Selve begrepet kapell, og den sterke historien på stedet med tradisjonene om kapell og gravplass, tilsier at det nye kapellet også får en kirkelig forankring. Også hensynet til lokal folkelig oppslutning og støtte tilsier en slik forankring. Samtidig er det et poeng at et sted som reises ved vårt tusenårsskifte signaliserer åpenhet. Dette er tenkt som et sted for privat ettertanke og felles opplevelser, og det skal både billedlig og konkret være et sted med lave terskler og åpne dører. Slik sett kan det være et høvelig symbol også på Den norske kirkes ønske om å være en åpen folkekirke.


Lokale vigslet til kirkelig bruk

Kombinasjonen av tradisjon, forankring og åpenhet sikres best ved at kapellet får rettslig status som såkalt lokale vigslet til kirkelig bruk. Biskopen kan etter tjenesteordning for biskoper (pgr. 13) "gi tillatelse til at forsamlingslokaler som skal tjene som kirkelokaler for et distrikt og lokaler i institusjoner vigsles til kirkelig bruk." Videre sier Gudstjenesteboken (del 11, s. 244): "Ved vigsling av et lokale til kirkelig bruk brukes ordningen Kirkevigsling i den utstrekning det passer." Med utgangspunkt i disse bestemmelse skriver avdelingsdirektør Thom Rafoss i Kirkeavdelingen i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet følgende i et notat 27.9.00 om en slik vigsling til kirkelig bruk: "Vigslingen har som konsekvens at lokalet er å anse som kirke når det er i bruk til gudstjenester og kirkelige handlinger i regi av Den norske kirke, men vigslingen medfører ingen begrensninger i hva lokalet ellers kan brukes til. Det betyr bl.a. at menighetsrådets beslutningsmyndighet og reglene om at en kirke kun kan brukes til bestemte formål, ikke gjelder. Dersom eierens alminnelige råderett over bygget eller lokalet skal begrenses, må det gjøres ved avtale mellom eieren og biskopen. Dette innebærer at biskopen (eller prosten med biskopens tillatelse) vil kunne vigsle et kapell i Ny-Hellesund til kirkelig bruk. Forutsetningen må være at det ligger til rette for årlig å kunne holdes et visst antall gudstjenester i kapellet. Videre bør biskopen stille som vilkår for vigsling at kapelleieren aksepterer visse krav knyttet til forvaltningen og bruken av bygget, for eksempel at det skal være et driftsstyre med kirkelig representasjon. Med mindre det skulle følge av en slik avtale, vil det ikke være noe til hinder for at kapellet også kan brukes av trossamfann utenfor Den norske kirke." Ut fra dette vil det være ønskelig at kapellet vigsles som lokale til kirkelig bruk. Kapellet kan overlates til en stiftelse eller fremdeles være offentlig eid. Uansett bør det opprettes et driftsstyre, og det vil være rimelig at en kirkelig instans er representert i dette styret. Det vil være naturlig at Søgne menighetsråd er representert i et slikt styre, også fordi menighetsrådets representanter har vist svært positiv holdning til ideen om kapellet. Det er allerede lokale tradisjoner for friluftsgudstjenester i Ny-Hellesund, og disse går det an å bygge videre på for menigheten, samtidig som en kan skape nye tradisjoner. Eventuelle begrensninger i bruken bør først og fremst komme til uttrykk i driftsstyrets skjønn, som bør være preget av tradisjonsbevissthet og bevisstheten om at dette er et vigslet sted, men dette må selvsagt drøftes med biskopen. Ved å organisere virksomheten på denne måten kan en sikre det som er viktig for de som til nå
har utformet og støttet opp om å bygge et kapell - og som uten tvil også vil være viktig for de mange som vil besøke kapellet når det er bygd: en kombinasjon av tradisjonsforankring, utsyn og åpenhet."
Så langt notatet fra Pål Repstad om vigsling av et framtidig kapell i Olavsundet, som undertegnede ubetinget slutter seg til. Med dette går jeg ut fra at spørsmålet om hvilken religiøs forankring kapellet vil få, foreløpig kan regnes som avklart.

 

Tilbake til startsiden        ã P&M