Land Art 

 Land Art - Genius Loci     Kunstformen     Tilbake

Land Art - Genius Loci

1. Av jord 
Barbro Raen Thomassen

2. Ringula 
Martine Linge

3. Til min ø 
Ann Beate Tempelhaug

4. Ur 
Eirik Gjedrem

5. Varde 
Ulla Viotti

6. History 
Isabella J. K. Sveinsen



Trykk på numrene for å se kunsten
Kartgrunnlag: Søgne kommune


Amaldus Nilesen (1838 - 1932). 


Motivet er fra Søgne Gamle Kirke med den gamle prestegården. Det er sannsynligvis malt i 1860-årene. 

Kulturhistorisk er dette et viktig bilde. Søgneelva går her fremdeles i sitt gamle leie. Den fikk sitt nåværende løp ca. 1880. I bakgrunnen ser vi hvordan husene på Stausland lå før utskiftingen på gården i 1866. Dette er det eneste bilde som viser hvordan
prestegården så ut på Peder 
Bjørnsons tid.  Søgne Gamle Prestegård er gårdsnummer 1 og bruksnummer 1 i Søgne. Det er et sted med en lang og rik historie. Kapelløya og Helgøya i Ny-Hellesund var tidligere en del av prestegården, (beneficiet gods). Et middelalderkapell og gravplasser lå på Kapelløya. 

Amaldus Nielsen var av de første malere som tok sitt staffeli ut av atelieret og malte sine motiv ute. Nå lager kunstnere sine  "landskapsmaleri" direkte i naturen. 


Kunstformen
Av kunsthistoriker Ingrid Blekastad


Selv om billedkunst i vestlig sammenheng først og fremst er et urbant fenomen, finnes det kunstnere som arbeider med kunst ute i naturen eller landskapet. Denne kunstformen som fikk navnet Land Art oppsto i USA på slutten av 1960-tallet. Drivkraften til de første Land Art-kunstnerne var å skape et alternativ til den dekorative gallerikunsten. Ved å bruke omgivelsene, eller rett og slett trekke inn og omforme de materialene som allerede fantes, ble det fysiske ved kunsten tydeligere, mente Robert Smithson - en av de sentrale kunstnerne.

Det er et langt skritt fra Smithsons kunst til den norske Land Art tradisjonen. Det skulle gå 20 år før kunstformen ble tatt i bruk i norsk sammenheng, og kunstuttrykket var da etablert med både en amerikasnk tradisjon hvor kunstnerne gjerne utførte store maskinelle inngrep i naturen og en lavmælt mer konseptuelt preget engelsk tradisjon. De norske kunstnerne som arbeidet med Kunst i natur eller Land Art er mer i slekt med de engelske kunstnerne enn de amerikanske. I den norske Land Art tradisjonen ligger en respekt for naturen, derfor blir også de fleste kunstverkene demontert, eller naturen selv bryter dem ned etter en begrenset periode. Utforskningen og utprøvingen av idéer samt selve prosessen er det viktigste, ikke å skape et varig skulpurelt monument. Slik er det også med de fleste av verkene i dette prosjektet. 

Både det norske landskapsmaleriet og den moderne naturfølelsen stammer fra romantikken og dens tro på en samhørighet mellom mennesket og natur. Paradoksalt kan vi si at menneskets første natur er kunsten, gjennom kunstens omgang med naturen kan vi få kontakt med oss selv. Det romantiske kunstsynet er også til stede i Genius Loci, prosjektet arbeider med stedets ånd - et  begrep fra romantikken. Idéen er ikke å lage konfrontasjoner mellom kunst og omgivelser, men å lokke fram suset fra tidligere menneskelig aktivitet, for eksempel gir Barbro Raen Thommassens mektige sirkulære form assosiasjoner til en førkristen kultisk aktivitet. Martine Linge går ikke så langt tilbake i tid, men blomsterbedene hennes av ringblomster i et lite brukt område av prestegården, aktiviserer og
definerer et lite brukt sted på nytt. Ulla Viotti gir oss med sitt byggverk et sted for stille ettertanke.

Land Art tradisjonen utvides stadig, og Genius Loci kan sees i sammenheng med lignende prosjekter i Europa hvor kunstnere med ulik bakgrunn arbeider sammen på et avgrenset område. Alle kunstnerne i dette prosjektet forholder seg til den gamle prestegården og aktiviserer gården og dens historie på en ny og overraskende måte.