Under finner du hele saksfremstillingen fra fylket om tusenårsstedet, har du kommentarer eller innspill i saken kontakt oss her.

Her finner du et vedlegg til saksframstillingen "Et kapell i Ny Hellesund" skrevet av Pål Repstad på oppdrag av Fylkeskommunen. 
 

Vest Agder Fylke

NSK-avdelingen
SAKSFREMSTILLING

Arkivsak

200004733

Arkivnr.

E: C03

Saksbeh.

Anne Tone Hageland



Møtedato
Hovedutvalget for kultur og utdanning 21.11.2000
Næring samferdsel og miljøutvalget 22.11.2000
Fylkestinget 13.12.2000
 

Vest-Agder fylkes tusenårssted.

Fylkesrådmannen rår til at hovedutvalg for kultur-utdanning og næring-samferdsel- miljøutvalget rår til at fylkestinget treffer slikt vedtak: 
Som Vest-Agder fylkes tusenårssted velges kystleden, representert med 3 punkt:  Nytt kapell i Ny Hellesund, nasjonalt fyrmuseum på Lindesnes og skulptur i landskap/ sjømerke på Lista. I det videre arbeidet tas det kontakt med de aktuelle kommunene. Det forutsettes at hovedutvalg for kultur og utdanning tar endelig avgjørelse angående omfang og detaljering når arbeidet er kommet lengre.

BAKGRUNN FOR SAKEN

I St.prp.nr. 55 (1997-98), St.prp.nr. 1 (1998-99) og St.prp. nr. 67 (1998-99) er det redegjort nærmere for regjeringens planer for tusenårsmarkering.

Og i St.prp. nr. 1 (1999-2000) står det:

"Den statlige innsatsen i tusenårsmarkeringen inneholder tre hovedelementer; tusenårssteder i fylkene, tusenårssteder i kommunene og markering med omfattende antall kulturprosjekter og arrangementer som arrangørselskapet for markeringen, Tusenårsskiftet – Norge 2000 AS, har fått ansvaret for, inkludert Kirkens markering."

Om tusenårsstedene i fylkene heter det videre:

"Tusenårsstedene i fylkene skal bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og markert på en særskilt måte. Tusenårsstedene skal ha en nasjonal kulturell og miljømessig betydning som peker ut over det enkelte fylke.

Statlige tilskudd til fylkesvise tusenårssteder fordeles etter søknad fra fylkeskommunene. Det er en forutsetning at fylkeskommunene bidrar til finansieringen. Statstilskuddet vil variere fra prosjekt til prosjekt. Departementet understreker i St.prp. nr. 1 (1998-99) at det samlet sett vil være begrensede midler til disposisjon for formålet. Det statlige tilskuddet til det enkelte tusenårsstedet vil maksimalt utgjøre 10 mill. kroner.

Stedet vil bli valgt i dialog mellom de enkelte fylkeskommuner og Kulturdepartementet. Stortinget vil gjennom sitt bevilgningsvedtak ta den endelige avgjørelsen. … Det er en hovedregel at gjennomføringsansvaret for tusenårsstedene legges til den fylkeskommune hvor tusenårsstedet er lokalisert. Fylkeskommunene har, eventuelt sammen med kommunen, ansvaret for at tusenårsstedet blir fullfinansiert og for offentlig tilskudd til drift."

Etter forespørsel fra Kulturdepartementet ble det sommeren 1999 sendt et brev fra NSK – avdelinga med mulige alternativer for fylkets tusenårssted. Brevet ble lagt fram som referatsak i hovedutvalget høsten 1999. Brevet skisserte 3-4 mulige tusenårsprosjekt:

  1. Nytt Vest-Agder museum / ny ABM (arkiv, bibliotek, museum)– institusjon til Odderøya.
  2. Nasjonalt fyrmuseum på Lindesnes.
  3. Teater og konsertbygg i Kristiansand.

 

SAKSOPPLYSNINGER

Tusenårsstedene i fylkene må realiseres, dvs være vedtatt, finansiert og påbegynt innen 2005. For å komme i betraktning i statsbudsjettet fra 2002, må fylket ha gjort et endelig vedtak om tusenårssted innen mai 2001. Før den tid, må også dialogen med Kulturdepartementet og de involverte kommunene være sluttført.

Som kjent har særlig ordfører og kultursjef i Lindesnes kommune engasjert seg aktivt for at fylkeskommunen skal velge nasjonalt fyrmuseum på Lindesnes fyr som tusenårssted. I den anledning har de sendt eget brev til alle fylkestingsrepresentanter. (Kopi vedlagt.) I tillegg har Region Mandal næringsråd og Listerrådet stilt seg positive til at Lindesnes fyr blir fylkets tusenårssted. (Kopi vedlagt.)

Siden er det kommet brev fra Farsund kommune med forslag om at Listahalvøya også tas med i videre vurdering av tusenårssted i fylket. (Kopi vedlagt.)

Det har ikke vært sendt ut invitasjon fra fylkeskommunen til kommuner eller andre om å komme med forslag til tusenårssted.

VURDERINGER

Vi ser etter hvert at det er urealistisk tidsmessig i forhold til rammen for dette tilskuddet, både å velge forslag 1 og 3 i ovenfor nevnte brev til Kulturdepartement med forslag til tusenårssted i Vest-Agder. Både eventuelt museum og ABM- institusjon på Odderøya og nytt teater og / eller konsertbygg, krever flere og omfattende prosesser. For Odderøyas del har vi vært i kontakt med Forsvarets bygningstjeneste, som sier at de foreløpig er avventende og mener det er lite realistisk at de kommer til å avhende eiendommen i løpet av de første par år. Og når det gjelder teater og / eller konsertbygg, er plassering, eventuell samlokalisering og institusjonenes egne behov fortsatt ikke helt avklart. Dette gjør det naturlig å velge bort disse alternativene nå i den tidsbegrensede prosessen for et tusenårssted.

Av tidligere nevnte forslag står da Lindesnes fyr tilbake. I tillegg lanseres et nytt alternativ, som vi kaller kystleden. Vi omtaler derfor i det etterfølgende disse to alternativene.

  1. Lindesnes fyr som tusenårssted
    1. Bakgrunn
    2. I kulturhistorisk perspektiv er Lindesnes et kjent og sentralt sted, både i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Sydspissen av Norge har spilt en sentral rolle som navigasjonsknutepunkt blant annet for sjøfarten mellom Nordsjøen og Østersjøen. Her startet den norske fyrhistorien i 1655 og da stiftsamtmann Koren ga ut sitt kjente standardverk om regionen (Lister og Mandals amt) i 1914 fikk det naturlig nok tittelen "Omkring Lindesnes".

      I løpet av de senere år har Lindesnes blitt et av de viktigste besøksmål i fylket, med mer enn 50.000 besøkende hvert år. Vest-Agder fylkeskommune har de siste 10 årene spilt en aktiv rolle i utviklingen av fyrområdet gjennom deltagelse i Stiftelsen Lindesnes Fyr, ved å ivareta det faglige ansvaret for formidling og tilrettelegging av fyret som kulturminne, som sekretariat og koordinator for arbeidet med etablering av nasjonalt fyrmuseum og som økonomisk bidragsyter til de tiltak som er gjennomført.

      I forbindelse med markeringen av tusenårsskiftet har Lindesnes fyr mottatt støtte som "tusenårsprosjekt" fra "Norge 2000 A/S". Det er reist et nytt servicebygg for publikum og en egen kulturhistorisk utstilling er under arbeid. I tillegg er det endelige forslaget til etablering av nasjonalt fyrmuseum sluttført og overlevert Kystdirektoratet.

    3. Framtidig utvikling
    4. Utviklingen av Lindesnes fyr som besøksmål og nasjonalt fyrmuseum vil fortsette uansett om det blir valgt som tusenårssted eller ikke. På den annen side vil statusen som tusenårssted utløse statlige investeringsmidler som gjør at utviklingen kan forseres vesentlig. Siden det bare i liten grad er lagt inn investeringsmidler i planene for etablering av nasjonalt fyrmuseum, kan en si at ressursene knyttet til tusenårsstedet vil kunne gi museet et vesentlig løft i startfasen. Disse investeringene er samtidig av en karakter som gjør at de også vil komme publikum direkte til gode.

    5. Foreliggende planer
    6. Det er utarbeidet to forslag i tilknytning til utpekingen av Lindesnes som tusenårssted. Begge forslag innebærer at en etablerer nye arealer for publikumstilbud ved å sprenge seg inn i fjellet under selve fyret, fra tidligere parkeringsplass. Fordelen med en slik løsning er at en unngår store inngrep i et svært sårbart natur- og kulturmiljø, samtidig som en får en "kompakt" lokalisering av publikumstilbudene i området.

    7. A: Forslag fra Lindesnes kommune ( Ingeniør Alv T. Romedal)

    Forslaget omtales som en "foreløpig ideskisse" og er tidligere sendt direkte fra kommunen til fylkespolitikerne. Det foreslås å sprenge ut ca. 7000 m2 areal for å romme blant annet: utstillingsrom, video-, konsert- og foredragssal, konferansesenter, restaurant, akvarium og heisanlegg fra bakkeplan og opp til toppen ved fyret.

    Kostnadene for kommunens forslag er ikke kalkulert, men det antydes en kostnad ved utsprengning på ca. 1 mill. kroner pr. 1000 m2 (takhøyde 5,5 m). Selv om det ikke er foretatt beregninger over tilhørende tekniske installasjoner, inventar etc. vil et anlegg av slikt omfang som er skissert neppe kunne realiseres for mindre enn 100-200 mill. kroner. Det synes derfor uaktuelt å vurdere dette nærmere i denne sammenheng.

    B: Forslag fra Stiftelsen Lindesnes Fyr (Arkitekt Andreas Andersen )

    Stiftelsen Lindesnes Fyr har disposisjonsrett over fyrområdet etter avtale med Kystverket, og står ansvarlig for tilretteleggingen for publikum. Forslaget er utarbeidet for å dekke primærbehov knyttet til videreutvikling av Lindesnes fyr som besøksmål og etablering av nasjonalt fyrmuseum. Forslaget representerer en kontinuitet i forhold til tidligere iverksatte tiltak på området og ivaretar vesentlige hensyn i forhold til landskapet og fyrstasjonen som fredet kulturminne.

    Forslaget innebærer utsprengning av ca. 800 m2 fjellareal for å anlegge vestibyle/kafe, utstillingsrom og en sal for ca. 150 personer til film, video, foredrag, konserter etc. En ingeniørgeologisk vurdering av forholdene i fjellet er lagt til grunn for forslaget og prosjektet har en samlet kostnadsrammen på 19,3 mill. kroner (inkl. moms). De tekniske løsningene skal gjøre det mulig å foreta senere utvidelser, dersom det er behov for det.

     

  2. Kystleden som tusenårssted

Det har i ei tid vært lansert og diskutert et nytt og mer utvidet alternativ til Vest-Agders tusenårssted, nemlig kystleden. Dette som ei markering av kysten som ferdselsåre, betydningen av denne for vårt kulturfellesskap og for våre vandringer. På denne måten får en utvidet betydningen av tusenårsstedet til ikke bare å være noe tilbakeskuende, men også noe som ser på fylket med nye øyne og som peker framover i større sammenhenger. En kan markere kystleden ved å tydeliggjøre 3 ulike punkt langs kysten på 3 ulike måter, i Ny Hellesund i Søgne, ved Lindesnes fyr som nevnt over, og på Listahalvøya i Farsund. (Tilsvarende har Telemark valgt Telemarkskanalen som tusenårssted).


2.1 Bakgrunn

Vest-Agder valgte som sitt tema "Smeltedigel" for sine ulike satsinger i forbindelse med tusenårsskiftet. Temaet sier noe om fylkets struktur, natur og kultur, Vest-Agder som et grenseområde mellom Østlandet og Vestlandet og en møteplass for samferdsel fra vårt eget land og verden for øvrig. Et sted der mange tradisjoner og impulser møter hverandre, fra øst og vest, sør og nord. Valget av kystleden som tusenårssted, vil følge opp dette.

 

Gjennom markering av de tre nevnte punktene i kystleden med gamle og nye sjømerker, vil en tydeliggjøre og finne merkesteiner for vårt fylke på flere måter. Tusenårsstedet vil markere fylket ikke bare ved å skue bakover, men også se på samtid og framtid her. Dermed får tusenårsstedet en videre og mer spennende tidshorisont. Tusenårsstedet relateres til fortid og framtid, til kultur, natur og kommunikasjon.

I forbindelse med tusenårsskiftet har prosjektet "Genius Loci", som tanken om kapell i Ny Hellesund er en del av, mottatt støtte som "tusenårsprosjekt" fra "Norge 2000 A/S". Prosjektet har vært vidt omtalt i media og fagsammenhenger regionalt og nasjonalt.

Også fylkeskommunen har vært aktivt inne i "Genius Loci" prosjektet.

Det har over flere år vært arbeidet med ulike "Kunst i landskap" prosjekt på Lista. Alfred Vaagsvolds mange store prosjekt der, har vist gode eksempler på forholdet mellom kunst, natur, stedshistorie og stedsforståelse. En oppfølging av Lista prosjektene som alle har vært tidsbegrensede, med en varig skulptur, er også en god oppfølging av fylkeskulturpris tildelingen til Alfred Vaagsvold og hans arbeid. Lista som sted for denne typen kunst er vel kjent nasjonalt.

 

2.2 Foreliggende planer

Kapell i Ny Hellesund.

Kapelløya og Helgøya i Ny-Hellesund var en del av Søgne Gamle Prestegårds eiendom, såkalt beneficiert gods. På Kapelløya har det stått et kapell i middelalderen. Gravplassen der har vært i bruk lengre fram i tid. En antar at det har vært et Olavskapell, siden mytene knyttet til helgenkongen er sterke i uthavnen. Olavssundet er en lagune med smalt innløp fra Ny-Hellesund og et tilsvarende utløp mot havet. Sagnet forteller om fjellet som åpnet seg der for Olav Haraldson for tusen år siden og om den nye tro som da seiret.

Tusen år seinere er det tegnet et nytt kapell på Kapelløya, ikke en kopi av det som kan ha vært, men et nytt kapell for ei ny tid og i en tusenårig tradisjon.

Arkitekt Sverre Fehn har tegnet dette kapellet.

Kapellet i Olavssundet er grundig behandlet både historisk og som nytt bygg i forhold til sted og natur i eget hefte om dette. Heftet er vedlagt til hovedutvalg for kultur og utdanning.

Det er også innhentet et notat fra Pål Repstad (HiA) som tar opp enkelte tema rundt kapellet. Prisoverslag for bygging av nytt kapell er på kr. 3.193.000.

Et nytt kapell i Ny-Hellesund er et prosjektet som har en rekke spennende element i seg:

* Plasseringen i Ny Hellesund, midt i kjerneområdet for forståelsen av Sørlandet.

Et bygg som ikke lager en ny tradisjonell idyll innenfor samme forståelsesramme, men som viser ny arkitektur og ny stedsforståelse innenfor en etablert ramme.

* Bygget setter oss i en internasjonal sammenheng. Kapellet er et av flere lignende bygg som har eksistert og til dels fortsatt eksisterer, langs hele kysten vår og ellers mange steder rundt Nordsjøen og Østersjøen. Havnekapellene er altså kjente bygg i mange land.

* I middelalderen finner en et ukjent antall kirkesteder av lavere rang, bl.a. kirker langs ferdselsveier til lands og til vanns. Olavskapellet på Kapelløya har vært en slik kirke langs den viktige handelsveien som hadde Ny-Hellesund som en av sine havner. Kapellet markerer ferdselsårene våre på en spesiell måte.

* Man tar konsekvensene av stedets identitet. Erkjenner at steder har særpreg og synliggjør dette også for ettertida. Man skaper "en ny samtale".

* Et bygg med en internasjonalt anerkjent arkitekt, som arkitektonisk vil ha betydning i en større sammenheng og bli et unikt nasjonalt landemerke. Et bygg som er et kunstverk i seg selv.

Det er problemstillinger knyttet til et bygg i Ny Hellesund, spesielt i forhold til at området er landskapsvernområde og i forhold til friluftsliv. Dette er forhold som det må arbeides videre med gjennom Søgne kommune og Miljøvernmyndigheter.


Et sjømerke/ landemerke på Listahalvøya kan gjøres på flere måter. Med utgangspunkt i den historien som er på stedet, betydningen Lista har for fylket og som del av kystleden, kan en tenke seg et merke i form av en fast skulptur. En kunstinstalasjon som markerer det som er typisk for og viser Listerregionen, samtidig som det knytter kystlandskapet til resten av fylket. Kunst som knyttes til sjømerker eller veder, begge deler godt representert på Listahalvøya og som setter stedet i en større kommunikasjonssammenheng både som del av gammel og ny tid. En skulptur som symboliserer samhørigheten langs kysten, kommunikasjonen innover i landet og utover mot de land vi har utvandret til.

Som prisramme for dette må en regne ca. kr. 500.000 til 1.000.000, men dette må nærmere konkretiseres. I tillegg forutsetter vi en egen publikasjon som tar opp dette.

Lindesnes fyrmuseum vil også være del av kystleden på samme måte som nevnt over. Og foreløpig legger vi inn samme konsept og finansieringsbehov.

3. Drift og vedlikehold av tusenårsstedet

Drift av Lindesnes fyrmuseum vil ligge under Fiskeridirektoratet, men forutsette lokal medvirkning slik at 60 % dekkes av stat og 40 % av fylkeskommune/ kommune. Driftsutgiftene for et etablert museum er ventet å bli ca. kr. 370.000 for fylkeskommune/ kommune.

En vil ellers søke driftssamarbeid med eksisterende muligheter.

For kapellet i Ny Hellesund, kan en for eksempel tenke seg at vedlikehold tas vare på som del av eksisterende vedlikehold av skjærgårdsparken, som Kapelløya er en del av. Fylkeskommunen har også et etablert samarbeid med Midt- Agder friluftsråd, som det vil være mulig å ha en driftsavtale om dette med.

På Lista er fylkeskommunen med i stiftelsen Lista fyr allerede.

Dette må en komme nærmere tilbake til.

4. Konklusjon

Kystleden representerer en utvidelse av Lindesnes fyr konseptet. Det favner alle regionene i fylket og gir en bredere markering av fylket som avgjort er en fordel også markedsmessig. Derfor anbefaler vi at man arbeider videre med å få godkjent kystleden som tusenårssted.

Kostnadsoverslaget er foreløpig vel 25. mill. kr.

Det videre arbeidet må vise om ambisjonsnivået må reduseres.

Det vil bli opprettet en faglig arbeidsgruppe med fylkeskultursjefen som leder og som bl.a. består av representanter fra alle 3 kommuner.

 

Kristiansand, 8. november 2000

Ulf Engh Kjell Abildsens

Fylkesrådmann Leder, NSK-avdelingen